By 20. desember 2010 2 Comments Read More →

Ask og eik

Har du et sted du har passert mer enn 30.000 ganger i livet? Jeg har det! På veien til Brekke står det et asketre og ei eik på hver side av veien. Der har jeg gått, løpt, syklet og kjørt omtrent 30.000 ganger.

Det var sannsynligvis Antoni Tolfsen som plantet disse to trærne for mer enn 150 år siden. Dermed har trærne fått med seg ni eiere av gården.

Antoni plantet trærne tre meter fra hverandre. Det var sikkert godt mål for hest og kjerre for 150 år siden. I dag holder det fortsatt for tankbilen fra Statoil med fyringsolje og lastebilen med grus til gårdsveien. Likevel vurderer jeg å fjerne de to trærne. Jeg har allerede latt to eiketrær vokse opp ved siden av Antonis ask og eik, men det er en vanskelig besutning.

I fjor måtte Skagerak Energi fjerne noen av grenene på eiketreet. I løpet av vinteren må jeg fjerne noen av grenene på asken. Og begge trærne har skader som tyder på at livene deres går mot slutten.

De ble plantet omtrent da Antoni bygde våningshuset på Brekke. Også det står her fortsatt. Alle som har kommet til Brekke i løpet av mer enn 150 år har passert disse to trærne.

De har opplevd mye. I mitt liv har de opplevd at jeg løp forbi dem for å rekke skolebussen. De har opplevd at jeg flyttet hjem etter studier i Volda og Oslo. De har sett at jeg i forrige uke tok drosje til Torp for å dra på jobb i Trondheim. De har sett venner og bekjente komme og gå.

Og før meg har de opplevd at gården ble ryddet og bebygd. At en hel familie kunne leve av det gården ga dem. At skog ble til dyrkbar mark. At det kom elektrisitet, traktorer, biler, telefon, bredbånd, nye naboer, nye generasjoner, Norge som egen nasjon, flere kriger, lykke, tragedier, nye liv, død, nye familier, årstider og forgjengelighet.

Kan jeg hugge ned de to trærne? Nei, jeg kan jo ikke det.

Ask og eik. De har møtt meg mer enn 30.000 ganger. De har opplevd mennesker i mer enn 150 år. De har mye å fortelle, men vi vet ikke hvordan vi skal forstå alt det de har å si.

Ask før eik betyr sommer steik. Eik før ask betyr sommer plask. To værtegn folk her kan se hvert eneste år. Stemmer det? Ja, det gjør faktisk det. Jeg flyttet hjem igjen i 1992. I 18 år har jeg kunnet følge når løvet kommer på de to trærne i oppkjørselen. Og det stemmer. Kommer bladene på eika først, da blir det en fin sommer. Men kommer bladene på asketreet først, da blir det det mye regn.

Dette er bare to trær. Men det er femti meter til neste tre. Og det er de to eneste trærne som er på veien opp til Brekke. Derfor er de lette å se. Tenk på så mye annet i naturen vi ikke ser. Generasjonene før oss la merke til detaljene i naturen. Når var siste gang du tenkte på detaljene i naturen rundt deg?

Jeg har to trær som daglig minner meg om naturen og det naturlige. Og Antoni Tolfsen, som var en bondesønn som kjøpte et lite småbruk i Kodal, han har satt spor etter seg mer enn 150 år etter at han flyttet hit. Han plantet to trær. Han skapte liv…

Posted in: Kodal, Lokalhistorie

About the Author:

2 Comments on "Ask og eik"

Trackback | Comments RSS Feed

  1. Rita sier:

    Hei, dette var godt skrevet. Fikk plutselig «hjemlengsel» til Brekke. Hvordan var det i år, kom ask før eik eller eik før ask ?

    Ha en fin dag !
    Rita

Post a Comment

Skriv inn riktig tall nedenfor for å bekrefte: *